LoneMartinsen

Jeg er SÅ stresset. Shit.
Jeg MÅ ha en plan.
Jeg hater å ikke ha kontroll.

Jeg har i fem år vært 110% sikker på at jeg skulle bli sportsjournlist. I februar ble jeg usikker om jeg kanskje heller ville bli nyhetsjournalist, og nå er jeg usikker om jeg vil bli journalist what so ever. - Det er bra å komme frem til etter å akkurat ha avsluttet ett år sportsjournalistikk på Skjeberg FHS.

Nå står det mellom tre valg. Eller, jeg kan jo gjøre akkurat hva jeg vil, så det står egentlig mellom utallige valg. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg skal bli på Finnsnes og ta opp studiekompetansen som privatist. Om jeg skal flytte til Tromsø og ta fagene opp på privatgymnas. Eller om jeg skal flytte til Danmark for å gå dyrepasser på Hansenberg. Samtidig har jeg sykt lyst å flytte til enten Trondheim, Bergen eller Sarpsborg/Fredrikstad i den rekkefølgen. Evnt. flytte til utlandet. Jeg vil gjøre alt samtidig...NÅ.

Jeg klarer ikke skjønne folk som får seg en jobb på Rema eller noe og rottner der til de plutselig skjønner at de burde få seg en utdanning. Har sagt det lenge nå, men føler jeg er skikkelig i midlivskrisa hvor tiden renner fra meg og jeg virkelig må finne ut av ting fort.





Hvis noen bare tar valget for meg blir jeg kjempeglad!

Å slutte på folkehøyskole føles egentlig litt som et break-up.
Vi så det komme, ingen var klare for det, vi skiltes som venner men aner ikke når vi sees igjen.

Nå føler jeg meg ganske dum som hadde nedtelling til skoleslutt hvor jeg og roomien min laget kalender med større og større smiletegn for hver dag. Jeg gledet meg så syyykt mye til å flytte hjem, jeg savnet alle hjemme, var drittlei skole og syntes dagene gikk alt for sakte.
Så kom torsdag...Så kom fredag. Trodde egentlig jeg skulle dra fra Skjeberg smilende, men så feil kunne jeg ta. Tårene fosset så mye at jeg ikke klarte se veien.
Jeg vet det høres teit ut for alle som ikke har gått folkehøyskole, og jeg gidder ikke forklare heller. Men det er sykt kjipt å gå fra å bo 100stk sammen, til å plutselig flytte hjem til ei bygd hvor det bor max 100 stk (kniiis knis, selvdissing). Det er skikkelig tomt her, skikkelig rart å våkne opp uten min kjære roomie, (rart å spise god mat), og ikke minst rart å plutselig bo hjemme igjen etter fire år.
Jeg finner hele tiden på "unsyldninger" for å prate om skolen og tar meg selv i å komme med intern-vitser hvor folk egentlig bare ser dumt på meg.

Jeg angrer på at jeg ikke gjorde mer ut av dette året, det har gått så alt for raskt. Men jeg er kjempeglad for at jeg gikk dette skoleåret og evig takknemmelig for alle minnene jeg har fått.

jeg bare avslutte med å si takk til alle - både på og utenfor skolen - for ni måneder jeg aldri kommer til å glemme.  Dere er allerede savnet og jeg gleder meg til reunion!

Emo-Lone(r) over og ut!


Vettumeke - avskjedskvelden

I skrivende stund sitter jeg og jobber med løvereportasjen min til Zambiamagasinet klassen skal lage.
Derfor har jeg nå googlet løvebestanden i Afrika, snikskyttere og troféjegere. ...Jeg blir sint, mildt sagt.
Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe at folk er så forbanna idiotiske at folk faktisk punger ut med en halv million kroner for å dra på trofèjakt på dyr som er både i faresonen og faktisk er utrydningstruet (f.eks "de fem store" i Afrika: løver, elefanter, neshorn, leopard og bøffel). Alle forbinder Afrika med de dyrene. Tenk deg om de til slutt skulle være borte. Ikke bare har det noe å si for hele økosystemet. Det vil også ha noe å si for de allerede fattige landene i f.eks Afrika hvor folk har som levebrød å tjene penger på blant annet safari.  I 1975 var det 400.000 løver i Afrika, nå er der mellom 20-25.000.

"Troféavgiftene går blant annet til driften av nasjonalparker og viltområder, bevaring av arter og arbeid med å stoppe tjuvjakt."
Hva faen? Jeg ser absolutt ingen logikk i at pengene som tjenes på å drepe dyr skal gå til bevaring av dyr.








 

 

Jeg ble helt på gråten når jeg først så disse bildene. Det er helt sykt.
Ligger kanskje litt langt etter med å lese og blogge om dette, men bedre sent enn aldri.
Gidder ikke å omskrive de artiklene jeg har lest, om noen vil lese mer vedlegger jeg noen linker:
- Norsk rikfolk jakter neshorn
- Trofejakt i Afrika
- Wikipedia

- Underskriftskampanje mot troféjakt




Er det i det hele tatt rart at jeg har mer respekt for dyr enn mennesker?
- Janicke Håvardstun (løvedronningen)

• løpet av tiden i Afrika har jeg vært på èt toalett uten insekter.
• Det er rosa toalettpapir
• I 9/10 taxier virker ikke setebeltene i baksetet.
• 5/10 taxier kjører på reservetanken
• Det er sykt mange (store) maur
• Edderkoppene er større og flere enn hjemme
• Folk her er mye gladere for det om de har så lite
• Ting tar ekstremt lang tid
• Det er vanskelig for servitører å huske mange bestillinger
• De har vegetarmat OVERALT :D
• Cola kommer i alle størrelser
• "How are you" er ikke et spørsmål men en måte å si hei
• De kjører på feil side av veien
• "Overlast" i biler er et ikke-eksisterende ord (gjelder også for politi)
• Alt er billig (forruten om legemidler, en taxitur koster mellom 15 og 40kr, en pakke repsils koster 60kr)
• Fra april-juli er det "vinter", dvs at de går med boblejakke, luer og skjerf i 30/40 varmegrader.
• Hvite folk blir behandlet som kjendiser.
• Bilene er kristen-harrye
• Å sitte/stå zebra vil si å sitte annen hver svart og hvit

I går arrangerte vi "garden party" på hotellet, som var en avskjedskveld mellom oss og peer-lederne fra Zambia.
Det ble faktisk ganske trist. Det er egentlig en underdrivelse.

Å dra fra Zambia føles egentlig ikke greit. Vi merket veldig godt hvor mye vi betydde for de, og hvor mye det betydde bare at vi var der. Skulle ønske jeg kunne si hade til hver enkelt en, til og med barna, Det er rart å nå være tilbake i velstands-Norge. Det føles helt feil å skulle "legge dette bak oss", for det om det vi har sett og opplevd de siste tre ukene er noe vi aldri kommer til å glemme. Man skulle ønske man kunne gjort så mye mer.
Vi ga bort det siste av pengene vi hadde til f.eks bartenderen som serverte oss hver kveld, og bussjåføren som kjørte "privatbussen" vår hver dag. Det var sykt å se hvor stort smil de få kronene vi hadde fikk frem.

I løpet av de ukene som har vært har jeg faktisk blitt glad i barn, jeg har fått et helt annet synspunkt på ting, jeg har fått mye mer sympati og medlidenhet, og jeg sitter igjen med dårlig samvittighet.
Samtidig som jeg vet at vi har gjort mye godt, føler jeg at det ikke er nok når man ser hvor mye de kunne trengt.


bilde fra avskjedskvelden, en siste "aktivitet".

LONE <3 ZAMBIA

Før vi dro til Afrika fikk vi høre at vi måtte ha høy solfaktor. Dvs at de fleste kjøpte solfaktor 50 og brukte det de første dagene. Men i og med at vi har hatt aktiviteter hver dag, og at det har vært ganske mye overskyet har vi fått lite farge. Det gjorde for min del at høyden på solfatoren gikk ned - så brukte jeg ikke solkrem - så var i går sa jeg hei til babyolje for å få litt fortgang.
Etter tre-fire timer i sola var jeg rødere enn jeg noen gang har vært. Har heller aldri hatt så stort skille. INSANE.
...Meen rødfargen begynner heldigvis å gå over til brunt i dag - Man må lide for skjønnheten!

I går måtte jeg igjen stå opp 06.00, denne gang for å gjøre meg klar for Lion Encounter hvor jeg og Adrian skulle gå tur med løver.
Å dra på en wildlife voulenteer-park er noe jeg har drømt om i mange maaange år så dere kan tro det kriblet i magen når skyssen kom å hentet oss 06.30.
Etter en kort presentasjon og gjenomgang av sikkerhetsregler gikk vi ut i en nasjonalpark, fikk hver sin pinne for å avlede løvene med i tilfelle at de skulle angripe før vi fortsatte inn i jungelen. Plutselig dukket det opp to hunnløver på 17 måneder (sammen med en guide) som vi skulle gå tur med. Vi fikk kose med løvene og tatt mange bilder. Jeg kan virkelig ikke beskrive følelsen av å kose med en løve som ikke er tam. FANTASTISK!









For de som ikke vet hva Lion Encounter går ut på, er det et prosjekt for å få opp løve-populasjonen i Afrika. I 1975 var det 400.000 løver i Afrika, i dag er det mellom 20-25.000. Tenk det, en så fantastisk flott og majestetisk dyreart er nesten utryddningstruet. Det mest grunnet snikskyttere. Jeg synes følelsen av å være en liten hjelp for å redde løvene føltes godt. Hvis du har lyst å bistå finnes det mange forskjellige måter uten å måtte dra tilZambia.  Sjekk ut www.lionencounter.com  eller www.lionalert.org

Lørdag kjørte vi ca en time fra Livingstone, i "ferge" over en elv og inn i ladet Botzwana hvor vi ble plukket opp av safariguiden. Etter å ha spist frokost dro vi på vannnsafari hvor vi egentlig ikke hadde forventet stort. Den båtturen overgikk alt av forventninger. Fra båten fikk vi se krokodiller, aper, impala, elefanter,øgle, flodhester og noen så giraff. Det var sykt kult!

Etter det spiste vi lunsj før vi delte klassen opp i tre forskjelle jeeper og dro på jungelsafari. Vi hadde  på forhånd fått høre at vi ikke kom til å se zebra og sannsynligvis ikke løver.
Det første vi så når vi svigte av fra hovedveien var en stor flokk zebraer og noen elefanter. Etter hvert som turen gikk videre så vi flere impalaer enn jeg kan telle, så mange elefanter at noen i klassen ble lei, en god del giraffer, noen buffaloer, villsvin, antiloper, gnuer, aper og til slutt løver. Først så vi bare noen orange hoder som stakk opp langt i det fjerne.  Bare det gjorde oss helt i ekstase. Kulere ble det da safarien egentlig var over og vi kjørte mot campen forbi et vann. Der lå det fire hunnløver og en hann bare noen få meter fra oss. DET var en herlig slutt på safarien.












Campen vår lå midt i jungelen skjermet av noen trær, med to-manns telt fordelt i en halvrunding. Det var et skikkelig profisjonelt opplegg hvor de hadde en verdenstrent kokk som lagde middag til oss (Selv midt i svarteste jungelen her hadde de et vegetarisk alternativ), og gratis bar hvor vi kunne velge mellom rød og hvit vin.
Det var skikkelig spennende å sovne den natten til lyder av ville dyr (blant annet elefanter) rett utenfor teltet. Jeg har ikke sovet så godt siden jeg kom til Afrika :)
Dagen etter måtte vi stå opp 06.00 for å fortsette safarien, og dra hjemover. Resten av dagen hadde vi fri noe som endte i så mye død-tid at vi rett og slett bare tok oss en liten tur til Victoria Falls igjen. Helt greit å kjede seg i Afrika liksom.



Bare for å tilføye et ekstra dyr til safarien så var det en slange på restauranten vi spiste lunsj på i går.

I dag har jeg vært på lion walk, men i og med at dette blogginnlegget ble litt vel langt så må jeg nesten dele det i to.

I går dro vi fra Lusaka til Livingstone hvor vi i dag har vært på Victoria Falls.
Dagen i dag har for min del vær den definitivt beste dagen. Vi dro til VF tidlig, hvor vi allerede før vi svingte inn så mange bavianer løpende langs veien. Sykt kult. De hadde ogsa zebraer som var skikkelig tamme.
Jeg for min del syntes dyrene var mye kulere enn fossen, så jeg gikk heller til de. Ingen av dyrene var redde for oss, så vi kom på ca en halv meters avstand. Det skal sies at noe av det skumleste jeg har opplevd med dyr skjedde i dag. Jeg tullet litt med en apeunge før jeg gikk mot den. Da begynte den, en til å løpe etter meg, før faren og heiv seg med for å beskytte barna sine. Da løp jeg som bare f. haha

Ellers var det kult å være ved fossen. Det var så stort trykk at det faktisk regnet oppover fra fossen, og man ble våtere der enn om man står i dusjen. Morsomt! Vi er fortsatt kjendiser her. Mens vi gikk rundt Victoria Falls kom to randome afrikanere og spurte om de kunne ta bilde med oss. Kommer nesten til å bli rart å komme hjem til Norge og ikke ha folk som roper etter deg hele tiden, vinker og vil ta bilde. 
..Ellers ble det ikke strikkhopping grunnet været, så vi får se om jeg tør hoppe på søndag.

















LItt våt etter gåturen.

I morgen drar vi på Safari 06.30. Først båtsafari, så i bil. Der etter sksl vi overnatte i telt midt i svarteste jungelen før vi morgenen etter 05.00 fortsetter safarien. NÅ er jeg i mitt rette element, jeg storkoser meg!

Presis klokken 00.00 fikk jeg første gave, et passhefte i rosa for å ha pass og boardingkort i, fra Adrian. Nå må jeg virkelig begynne å reise mer til utlandet.
Bursdagen blei feiret i "badeland". Eller, det vil si en park med noen bassenger. Der etter middag på vår "stam-restaurant", så Casino. Har aldri hatt så lite bursdagsfølelse på dagen før, men kos var det. Sært å feire bursdag uten de nærmeste venner og familie.
En ting skal sies; Etter å ha lett på hvert eneste vinmonopol siden 2007 etter Absolut Vanilla fant jeg det endelig i går på Spar i Zambia. Da ble det virkelig bursdagsfeiring. NAM

I dag har vi hatt vår første fridag, så jeg har egentlig ikke gjort annet enn å spille kort.

I morgen skal vi til Livingstone hvor vi skal til Victoria Falls (og forhåpentligvis hoppe i strikk), Lion Release farm (hvor jeg skal skrive reportasje som frivillig), og safari. Tipper vi ikke har nett siden vi skal bo som backpackere, og i bushen. Så da blir det nok lite blogging frem til 03.april.

Lone <3 Zambia